Tilbring tid med stanga!

Jeg tror de fleste er enige med meg når jeg sier at for å bli en god fluekaster så må du bruke mange timer sammen med fluestanga. Jeg mener bestemt at å "bli kjent med" fluestanga er veldig viktig for å bli en god teknisk kaster. Man må kjenne stanga så godt at man veit akkurat hvordan den svarer i alle situasjoner. Og det å bli kjent med en fluestang fungerer akkurat som når man skal bli kjent med mennesker, man må tilbringe tid med den.

Jeg tuller ofte med at fluestanga mi er som en god venn. Den har fått et navn og har på en måte en personlighet. Akkurat det med navnet på stanga er selvfølgelig bare tull, men tanken bak det mener jeg absolutt ikke er tull. Min relasjon til stanga er helt avgjørende for meg når jeg skal forbedre kastinga mi. Enkelt forklart: jo bedre jeg kjenner stanga mi, jo lettere vet jeg hva jeg må gjøre for at den skal kaste flua sånn jeg vil.

Det er ingen andre enn meg sjøl som kan lære meg å kaste med en fluestang. Å gå på et kurs og tro at en kasteinstruktør skal lære meg å kaste mens jeg skal stå der og ikke gjøre en dritt, det er veldig feil innstilling. Instruktøren skal selvfølgelig hjelpe meg med å forstå, men til sjuende og sist så er det er bare min egen erfaring av hvordan akkurat jeg gjør det som teller.

Alle kjenner jo til den opplevelsen der det plutselig går opp et lys, og man ikke kan fatte og begripe hvorfor man tidligere ikke har skjønt det man akkurat skjønte. Det er jo så mange som har forklart det. "Å ja, det er sånn det er!". Det er læring! Det er viktig å lære å kaste utfra de forutsetningene og tankene man sjøl har. Hvis en person forteller meg at man skal løfte armen opp og følge etter med stanga i bakkastet, er det ikke halvparten så effektiv læring som hvis jeg sjøl kjenner at det skjer noe riktig med kastinga når jeg gjør det. Da har jeg ikke bare lært at jeg skal gjøre det, men jeg har også lært akkurat hvordan og når jeg skal gjøre det. Og på veien til denne aha-opplevelsen har jeg lært hvordan jeg ikke skal gjøre det, og fått kjenne hva som skjer når jeg tar i litt for mye eller starter bevegelsen litt for tidlig. Erfaringer!

All teknikk har en rytme i seg, og den rytmen er veldig vanskelig å lære gjennom ord og tanker. Man må føle det. Det handler om bittesmå forskjeller i timing. Å stoppe stanga et hundredels sekund tidligere kan gjøre hele forskjellen på en god og dårlig baksleng. Jeg bruker ofte å lukke igjen øynene hvis jeg kaster dårlig. Jeg tenker ikke i det hele tatt, bare prøver meg fram og føler på hvordan det er. Da går det ofte bedre. Jeg prøver meg fram og lærer akkurat hva jeg må gjøre for at bakslengen skal stramme seg opp og spenne opp stanga godt til framkastet. Jeg har rett og slett blitt litt bedre kjent med stanga, og har fått litt bedre forutsetninger for å kaste langt eller presist..

Så derfor bruker jeg så mange timer som mulig med stanga mi. Det er ikke hver gang jeg kaster bra, men hvert eneste sekund blir jeg litt mer kjent med stanga, og det tror jeg på lang sikt vil være helt avgjørende for at jeg skal bli en god kaster.