Jeg sitter og tenker mye på hvordan jeg skal legge opp treninga framover for å forbedre meg som fluekaster. Jeg leiter på internett og i bøker, men det er ikke så mange som legger vekt på de fysiske egenskapene som en fluekaster trenger, det går mye i teknikk og utstyrsvalg. Treningsplanlegging med fokus på ting som for eksempel utholdenhet og koordinasjon er det sjeldent jeg leser noe om. Så da får jeg vel gruble litt på det sjøl :-)
Er god utholdenhet viktig for meg som fluekaster? Ja, det er det selvfølgelig. Det er ikke det jeg skal bruke mest tid på, men jeg ser på det som en faktor som kan være med på å gjøre meg til en bedre utøver. I tillegg er det med på å øke trivsel og evne til å takle utfordringer man møter i dagliglivet. I løpet av en treningsperiode så er det mye som skal gjøres i tillegg til trening. Både skole og jobb tar tid, og det er ting som også virker inn på den totale belastningen som man må tilpasse seg etter. Å ha nok overskudd til å gjennomføre god trening er viktig! For å bli en god kaster så krever det at man klarer å gå ut å trene selv om man har hatt en tøff dag på jobb eller skole. Det blir ikke god fluekasting av å legge seg på sofaen og se en film da. God utholdenhet gir overskudd til å gå ut og ta de øktene som kreves for å forbedre seg!
Restitusjon fra trening går også raskere med en god utholdenhet, og jo mer trening man kan putte inn i en treningsperiode uten å bli sliten, jo bedre blir man, enkelt og greit. Rask restitusjon fra ei treningsøkt er viktig for å kunne gå på ei ny økt så tidlig som mulig.
Fluekasting er en øvelse som krever en god evne til å konsentrere seg. Det å kunne stenge alt annet ute og ha fokus kun på seg sjøl og arbeidsoppgavene sine er avgjørende for å prestere godt, både i konkurranser og på trening. Konsentrasjonsevnen øker når man har en god utholdenhet, man kan holde fokus på det som er viktig over lengre tid. Å holde riktig fokus i 45min i stedet for i 30min på trening, vil øke utbyttet av treninga enormt mye!
Ellers er det jo minst hundre andre grunner til å trene utholdenhet. Blant annet øker evnen til å mestre stress, selvtilliten blir bedre, motivasjonen øker, og viljen til å trene styrkes.
Og for de som tror at fluekasting ikke er slitsomt: bare prøv å kaste så langt du kan så mange ganger som mulig i løpet av tre minutter. Det er grisetungt!!
21. oktober 2010
17. oktober 2010
Restitusjon
Restitusjon er egentlig driit kjedelig. Det betyr som oftest at armen må hvile og at jeg ikke kan kaste, men samme hvor kjedelig det er så er det ekstremt viktig. Når hele armen verker, og det gjør vondt fra midten av låret til langt oppå ryggen, da er det kanskje på tide med en liten pause :-)
Fluekasting er en øvelse med ensformige bevegelser, og man bruker muskler som kanskje ikke så ofte blir brukt ellers. Øvelser med akselereasjonsarbeid og oppbremsingsarbeid er de som oftest gir belastningsskader, og det er jo dessverre veldig passende for fluekasting.. For å bli god til å kaste så kreves mye trening, og det er defor fort gjort å dra på seg en belastningsskade.
Det eneste man kan gjøre er å være oppmerksom på tegn som kroppen gir, og ta de på alvor når de kommer. Å presse en muskel som allerede er overbelasta er dumt! Det går en liten stund, men man får svi ganske lenge for det etterpå, og det har ikke jeg tid til. Konkurranser nærmer seg skummelt raskt!
Og nå har jeg faktisk begynt å lære detta her. På onsdag hadde jeg en liten kasteøkt på en time, og hadde ganske vondt rett over og rett under albuen på kastearmen under økta. Når det gjør såpass vondt etter bare en time kasting så er det viktig med en liten pause, samma hvor kjedelig det er. Så nå har jeg hatt kastefri i noen dager og armen kjennes mye bedre. Bra! :-)
Samtidig som armen har fått hvile så har jeg også fått gjort unna litt annen god trening. Styrke på mage/rygg, litt løping og ei god spinningøkt. Så jeg har da fått gjort unna litt trening alikevel. Det gjelder å utnytte tida selv om armen har en liten ferie :-)
I morra blir det nok ei kasteøkt igjen. Endelig! Og i følge teorien skal jeg vel nå være en litt bedre fluekaster enn før jeg begynte å hvile. Litt kult egentlig :-)
Fluekasting er en øvelse med ensformige bevegelser, og man bruker muskler som kanskje ikke så ofte blir brukt ellers. Øvelser med akselereasjonsarbeid og oppbremsingsarbeid er de som oftest gir belastningsskader, og det er jo dessverre veldig passende for fluekasting.. For å bli god til å kaste så kreves mye trening, og det er defor fort gjort å dra på seg en belastningsskade.
Det eneste man kan gjøre er å være oppmerksom på tegn som kroppen gir, og ta de på alvor når de kommer. Å presse en muskel som allerede er overbelasta er dumt! Det går en liten stund, men man får svi ganske lenge for det etterpå, og det har ikke jeg tid til. Konkurranser nærmer seg skummelt raskt!
Og nå har jeg faktisk begynt å lære detta her. På onsdag hadde jeg en liten kasteøkt på en time, og hadde ganske vondt rett over og rett under albuen på kastearmen under økta. Når det gjør såpass vondt etter bare en time kasting så er det viktig med en liten pause, samma hvor kjedelig det er. Så nå har jeg hatt kastefri i noen dager og armen kjennes mye bedre. Bra! :-)
Samtidig som armen har fått hvile så har jeg også fått gjort unna litt annen god trening. Styrke på mage/rygg, litt løping og ei god spinningøkt. Så jeg har da fått gjort unna litt trening alikevel. Det gjelder å utnytte tida selv om armen har en liten ferie :-)
I morra blir det nok ei kasteøkt igjen. Endelig! Og i følge teorien skal jeg vel nå være en litt bedre fluekaster enn før jeg begynte å hvile. Litt kult egentlig :-)
11. oktober 2010
Tilbring tid med stanga!
Jeg tror de fleste er enige med meg når jeg sier at for å bli en god fluekaster så må du bruke mange timer sammen med fluestanga. Jeg mener bestemt at å "bli kjent med" fluestanga er veldig viktig for å bli en god teknisk kaster. Man må kjenne stanga så godt at man veit akkurat hvordan den svarer i alle situasjoner. Og det å bli kjent med en fluestang fungerer akkurat som når man skal bli kjent med mennesker, man må tilbringe tid med den.
Jeg tuller ofte med at fluestanga mi er som en god venn. Den har fått et navn og har på en måte en personlighet. Akkurat det med navnet på stanga er selvfølgelig bare tull, men tanken bak det mener jeg absolutt ikke er tull. Min relasjon til stanga er helt avgjørende for meg når jeg skal forbedre kastinga mi. Enkelt forklart: jo bedre jeg kjenner stanga mi, jo lettere vet jeg hva jeg må gjøre for at den skal kaste flua sånn jeg vil.
Det er ingen andre enn meg sjøl som kan lære meg å kaste med en fluestang. Å gå på et kurs og tro at en kasteinstruktør skal lære meg å kaste mens jeg skal stå der og ikke gjøre en dritt, det er veldig feil innstilling. Instruktøren skal selvfølgelig hjelpe meg med å forstå, men til sjuende og sist så er det er bare min egen erfaring av hvordan akkurat jeg gjør det som teller.
Alle kjenner jo til den opplevelsen der det plutselig går opp et lys, og man ikke kan fatte og begripe hvorfor man tidligere ikke har skjønt det man akkurat skjønte. Det er jo så mange som har forklart det. "Å ja, det er sånn det er!". Det er læring! Det er viktig å lære å kaste utfra de forutsetningene og tankene man sjøl har. Hvis en person forteller meg at man skal løfte armen opp og følge etter med stanga i bakkastet, er det ikke halvparten så effektiv læring som hvis jeg sjøl kjenner at det skjer noe riktig med kastinga når jeg gjør det. Da har jeg ikke bare lært at jeg skal gjøre det, men jeg har også lært akkurat hvordan og når jeg skal gjøre det. Og på veien til denne aha-opplevelsen har jeg lært hvordan jeg ikke skal gjøre det, og fått kjenne hva som skjer når jeg tar i litt for mye eller starter bevegelsen litt for tidlig. Erfaringer!
All teknikk har en rytme i seg, og den rytmen er veldig vanskelig å lære gjennom ord og tanker. Man må føle det. Det handler om bittesmå forskjeller i timing. Å stoppe stanga et hundredels sekund tidligere kan gjøre hele forskjellen på en god og dårlig baksleng. Jeg bruker ofte å lukke igjen øynene hvis jeg kaster dårlig. Jeg tenker ikke i det hele tatt, bare prøver meg fram og føler på hvordan det er. Da går det ofte bedre. Jeg prøver meg fram og lærer akkurat hva jeg må gjøre for at bakslengen skal stramme seg opp og spenne opp stanga godt til framkastet. Jeg har rett og slett blitt litt bedre kjent med stanga, og har fått litt bedre forutsetninger for å kaste langt eller presist..
Så derfor bruker jeg så mange timer som mulig med stanga mi. Det er ikke hver gang jeg kaster bra, men hvert eneste sekund blir jeg litt mer kjent med stanga, og det tror jeg på lang sikt vil være helt avgjørende for at jeg skal bli en god kaster.
Jeg tuller ofte med at fluestanga mi er som en god venn. Den har fått et navn og har på en måte en personlighet. Akkurat det med navnet på stanga er selvfølgelig bare tull, men tanken bak det mener jeg absolutt ikke er tull. Min relasjon til stanga er helt avgjørende for meg når jeg skal forbedre kastinga mi. Enkelt forklart: jo bedre jeg kjenner stanga mi, jo lettere vet jeg hva jeg må gjøre for at den skal kaste flua sånn jeg vil.
Det er ingen andre enn meg sjøl som kan lære meg å kaste med en fluestang. Å gå på et kurs og tro at en kasteinstruktør skal lære meg å kaste mens jeg skal stå der og ikke gjøre en dritt, det er veldig feil innstilling. Instruktøren skal selvfølgelig hjelpe meg med å forstå, men til sjuende og sist så er det er bare min egen erfaring av hvordan akkurat jeg gjør det som teller.
Alle kjenner jo til den opplevelsen der det plutselig går opp et lys, og man ikke kan fatte og begripe hvorfor man tidligere ikke har skjønt det man akkurat skjønte. Det er jo så mange som har forklart det. "Å ja, det er sånn det er!". Det er læring! Det er viktig å lære å kaste utfra de forutsetningene og tankene man sjøl har. Hvis en person forteller meg at man skal løfte armen opp og følge etter med stanga i bakkastet, er det ikke halvparten så effektiv læring som hvis jeg sjøl kjenner at det skjer noe riktig med kastinga når jeg gjør det. Da har jeg ikke bare lært at jeg skal gjøre det, men jeg har også lært akkurat hvordan og når jeg skal gjøre det. Og på veien til denne aha-opplevelsen har jeg lært hvordan jeg ikke skal gjøre det, og fått kjenne hva som skjer når jeg tar i litt for mye eller starter bevegelsen litt for tidlig. Erfaringer!
All teknikk har en rytme i seg, og den rytmen er veldig vanskelig å lære gjennom ord og tanker. Man må føle det. Det handler om bittesmå forskjeller i timing. Å stoppe stanga et hundredels sekund tidligere kan gjøre hele forskjellen på en god og dårlig baksleng. Jeg bruker ofte å lukke igjen øynene hvis jeg kaster dårlig. Jeg tenker ikke i det hele tatt, bare prøver meg fram og føler på hvordan det er. Da går det ofte bedre. Jeg prøver meg fram og lærer akkurat hva jeg må gjøre for at bakslengen skal stramme seg opp og spenne opp stanga godt til framkastet. Jeg har rett og slett blitt litt bedre kjent med stanga, og har fått litt bedre forutsetninger for å kaste langt eller presist..
Så derfor bruker jeg så mange timer som mulig med stanga mi. Det er ikke hver gang jeg kaster bra, men hvert eneste sekund blir jeg litt mer kjent med stanga, og det tror jeg på lang sikt vil være helt avgjørende for at jeg skal bli en god kaster.
Abonner på:
Innlegg (Atom)